Mysteriet med blåskjellene som forsvinner

Blåskjellbestanden i Norge har opplevd betydelige endringer de siste årene, med rapporter om nedgang i forekomster langs kysten. Havforskningsinstituttet har fått bekymringsmeldinger om forsvinning av blåskjell fra områder der de tidligere var vanlige​.

Mulige forklaringsmekanismer inkluderer forurensning fra oppdrettsnæringen, særlig avlusningsmidler, som kan lekke ut i sjøvann og skade marine organismer​.

Høye dødelighetsrater hos skjell kan også være forbundet med sykdommer forårsaket av bakterier som Vibrio spp. eller konkurranse fra invasive arter, som stillehavsøsters som fortrenger blåskjell fra deres naturlige habitat.

Klimaendringer, som økte vanntemperaturer og havforsuring, kan ytterligere påvirke blåskjellenes vekst og reproduksjon​.

For å forstå disse endringene bedre, har Havforskningsinstituttet innført overvåkning av blåskjellbestanden, som vil gi viktig informasjon om deres status og de faktorer som påvirker dem

Et kjemikalie som nylig er påvist i både fisk og blåskjell er tralopyril, et stoff som brukes i biocidprodukter, spesielt antifoulingmidler. Antifoulingmidler er kjemikalier som brukes for å hindre vekst av organismer som alger, skjell og andre marine organismer på overflater som skipsskrog, undervannsstrukturer og fiskeoppdrettsanlegg. Denne oppdagelsen reiser spørsmål om potensielle toksiske effekter på marine organismer og kan bidra til de observerte endringene i blåskjellbestanden. Overvåkningen av tralopyril i marine habitater vil være avgjørende for å vurdere dens innvirkning på både blåskjell og det marine økosystemet som helhet.

Tralopyril

Tralopyril, med den kjemiske formelen C₁₂H₅BrClF₃N₂ og en molar masse på 349,53 g/mol, er en pyrrol-forbindelse og en aktiv ingrediens i biocidprodukter, spesielt antifoulingmidler. Det er klassifisert som en organoklorin og organofluorin, noe som gir den spesifikke egenskaper for å bekjempe vekst av uønskede organismer som alger og skjell på oppdrettsnøter​.

I Norge har bruken av tralopyril økt betydelig etter at det ble godkjent av EUs regelverk i 2014 som en erstatning for kobber, som tidligere har vært det dominerende stoffet brukt i impregnering av oppdrettsnøter. Den økte bruken av tralopyril har blitt drevet av bekymringer om miljøpåvirkningen av kobber, som kan forårsake skadelige effekter på marine økosystemer når det slippes ut fra oppdrettsanlegg​.

Reguleringer: EU og Norge

EUs reguleringer for biocidprodukter er fastsatt gjennom Regulation (EU) No 528/2012, som regulerer tilgjengelighet og bruk av biocidprodukter. Tralopyril ble godkjent som en aktiv substans i 2014, og reguleringen pålegger spesifikke krav til sikkerhet, bruk og overvåkning for å sikre at produktene oppfyller helse- og miljøstandarder​.

I Norge håndheves disse reguleringene av Mattilsynet og Miljødirektoratet, som har ansvar for å overvåke bruk og innhold av kjemikalier i mat og vann. Det er viktig at produkter som inneholder tralopyril ikke overskrider maksimale grenseverdier for rester i mat, noe som er regulert av Regulation (EC) No 396/2005. Dette direktivet fastsetter grenser for maksimale rester av pesticider i mat og fôr for å beskytte forbrukernes helse​.

Mediaoppslag og Kunnskap om Toksisitet

Det har vært en økende bekymring i media angående tralopyrils effekter på miljøet og menneskers helse. Forskere, som Bjørn Einar Grøsvik, har uttrykt bekymring for at den hurtige innføringen av tralopyril kan føre til at vi bytter ut ett skadelig stoff med et annet. Det er rapportert at tralopyril kan akkumuleres i marine organismer og har potensial til å påvirke økosystemene negativt​.

Spesielt har studier indikert at nedbrytningsprodukter av tralopyril, som trifluoracetat, tilhører gruppen perfluorerte stoffer (PFAS), kjent for deres toksisitet og evne til å bioakkumulere i næringskjeden. Dette har fått forskere til å kreve mer grundig testing og overvåking av tralopyril i miljøet​.

I en ny rapport fra Havforskningsinstituttet er det gjennomført en analyse av opptak og nedbrytning av tralopyril i laks som har vært eksponert for tralopyril-belagte oppdrettsnøter. Tralopyril, også kjent som ECONEA, har blitt stadig mer populært som et antifoulingmiddel i norsk akvakultur, spesielt etter at bruken av kobber (Cu₂O) har blitt redusert på grunn av miljømessige bekymringer. I 2022 ble det brukt 98 tonn tralopyril i Norge​.​

Studien ble utført i et kontrollert laboratorium der laks ble holdt i tanker med tralopyril-belagte nett i 30 dager. Resultatene viste at tralopyril ble målt i både muskelvev og avføring fra laksen, med nivåer over grenseverdien for kvantifisering (LOQ) i en høy prosentandel av prøvene. Bioakkumuleringen i laksens muskel var signifikant, noe som indikerer at tralopyril kan ha en potensielt negativ innvirkning på mattryggheten​.

Videre ble det oppdaget nedbrytningsprodukter av tralopyril, som HTFCCP, i både lever og avføring. Ingen maksimumsgrenseverdier (MRLs) er for tiden fastsatt for tralopyril, noe som gjør risikovurdering vanskelig. Rapporten understreker behovet for å fastsette MRLs og vurdere risikoen forbundet med bruken av tralopyril i akvakultur​.

Studien viser tydelig at tralopyril, selv om det er ment som et mer miljøvennlig alternativ til kobber, fortsatt har betydelige implikasjoner for både helse og miljø. Det er avgjørende med videre forskning og overvåkning for å forstå tralopyrils skjebne og påvirkning i marine økosystemer​.

Viktigheten av Grenseverdier

Etableringen av grenseverdier for tralopyril i mat er avgjørende for å beskytte offentlig helse. Det er nødvendig å fastsette maksimale grenseverdier (MRL) for å unngå skadelige effekter av toksiske stoffer i matvarer. Uten klare grenseverdier kan det oppstå helseproblemer, spesielt for sårbare grupper som barn og gravide, som er mer utsatt for effektene av slike stoffer​.

Metoder for Måling av Tralopyril

Vitas har under etablering svært sensitive LC-MS/MS metoder for måling av tralopyril i flere ulike prøvetyper, inkludert fisk, blåskjell, sjøvann og sediment. Ved å implementere disse avanserte analytiske teknikkene, ønsker vi å bidra til en bedre forståelse av omfanget av tralopyril i marine miljøer og dens potensielle effekter på økosystemene.

Gjennom våre analyser av tralopyril i forskjellige prøvetyper kan vi samle viktig informasjon om nivåene av dette stoffet i sjømat og marine habitater. Dette vil ikke bare bidra til risikovurdering, men også til utviklingen av retningslinjer for maksimale grenseverdier (MRL) i mat, som er avgjørende for å beskytte forbrukernes helse.

Med våre metoder håper Vitas å kunne bidra til å avdekke skjulte problemstillinger knyttet til tralopyril, og dermed fremme bærekraftig havbruk og sikre at maten som produseres er trygg for konsum. Dette arbeidet vil også være i tråd med gjeldende EU-regelverk og nasjonale forskrifter, som setter søkelys på overvåkning av kjemiske stoffer i miljøet.

Har du prosjekter relatert til denne tematikken og behov for analysetjenester inkludert tralopyril og relaterte forbindelser så ta kontakt med oss.

Referanseliste

1. NRK. (2015). "Blåskjellene forsvinner – mysterium for forskerne." Hentet fra NRK.

2. Fosså, J. H., & Jørgensen, H. B. (2023). "Blåskjell i fare: Forskning viser alarmerende nedgang." Hentet fra Forskning.no.

3. Dagens Næringsliv, 18. oktober 2024. DN

4. Havforskningsinstituttet. (2024). "Analysis of uptake of tralopyril and transformation products in salmon exposed to tralopyril coated net pen." Rapport fra Havforskningen.

5. European Commission. (2014). "Commission implementing Regulation (EU) No 1091/2014." Official Journal of the European Union.

6. EFSA (European Food Safety Authority). (2023). "Targeted review of maximum residue levels (MRLs) for chlorfenapyr." EFSA Journal.

7. Grøsvik, B. E., Ghebretnsae, D. B., Mortensen, S., & Sævik, P. N. (2022). "Kunnskapsstøtte om miljøeffekter av kobber. Delrapport I." Rapport fra Havforskningen 2022-50.

8. Miljødirektoratet. (2022). "Statistikk om bruk av biocidprodukter i norsk akvakultur."

9. Dahllof, I., Grunnet, K., Haller, R., Hjorth, M., Maraldo, K., & Petersen, D. M. (2005). "Analysis, Fate and Toxicity of Zinc- and Copper Pyrithione in the Marine Environment." TemaNord 2005:550. Nordic Council of Ministers.

10. European Commission. (2005). "Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council." Official Journal of the European Union.